Teorien i thai massasje


Generelt sett benytter utøvere av moderne thailandsk massasje teorien om at kroppen er gjennomsyret med «lom», eller «luft», som er inhalert i lungene og som senere reiser gjennom hele kroppen. Vanligvis manipulere massøren en håndfull store «zen-linjer» ved å trykke på bestemte punkter langs linjene. Hovedsakelig går zen-linjene ut fra navlen og sprer seg over hele kroppen og ender opp ved kroppsåpninger. En betydelig del av praksisen med thaimassasje inkluderer også yoga-lignende strekninger som er ment å stimulere «zen» og flytte «lom» gjennom kroppen via en pumpe-handling som er forbundet med pasientens pust.

Teorien om «zen» og «lom» er ofte oversatt til norsk som «meridianer» og «energi». Mens det er noen overfladiske likheter med kinesisk meridian teori, er det thailandske systemet faktisk mer lik de indiske tradisjoner for yoga og ayurveda. Det sies i den thailandske tradisjonen at det er 72.000 zen-linjer i kroppen. Dette bør imidlertid ikke tas bokstavelig, da dette antallet er en tradisjonell buddhistisk måte å indikere at det finnes en uendelig mengde punkter i menneskekroppen som er knyttet sammen i en uendelig og intrikat blanding av energier. Denne energien kalles prana (sanskrit), chi (kinesisk) eller Palang sak (Thai). Det praniske nettverket gjennomsyre kroppen til alle levende vesen, og vibrerer i respons til fysiologiske, psykologiske og åndelige opplevelser. Ingen kan navngi eller forklare alle kroppens uendelige energi kretser. Vanligvis er det de 10 viktigste «zen-linjene» som det undervises i og som brukes i Thailands massasjeskoler.